Én enkelt s skiller korrekt og feil skrivemåte av dessverre, og selv erfarne skribenter snubler. Denne guiden gir deg Språkrådets offisielle svar, forklarer hvorfor ordet staves med to s-er, og hjelper deg å unngå den vanligste feilen.

Ikke ga glipp av disse

4 relaterte innlegg

Korrekt stavemåte: dessverre (to s-er) ·
Vanlig feil: desverre (én s) ·
Ordklasse: adverb ·
Betydning: uheldigvis, så synd ·
Nynorsk variant: diverre

Kortfattet om dessverre

1Bekreftede fakta
2Hva som er uklart
  • Opprinnelsen til ordet er noe uklar – muligens fra nedertysk
3Tidslinjesignal
  • Regelen har vært stabil i moderne norsk – ingen nye endringer
4Hva skjer videre
  • Forvent at Språkrådet opprettholder gjeldende norm

Seks bekreftede fakta om stavemåten, én ting som fortsatt er uklart:

Fakta Verdi
Korrekt stavemåte dessverre
Feil stavemåte desverre
Ordklasse adverb
Betydning uheldigvis, så synd
Nynorsk diverre
Språkrådets anbefaling dessverre med to s-er

Språkrådet svarer klart: «Ja, det rette er å skriva dessverre med to s-ar.»

— Språkrådet (offisielt språkråd)
Hvorfor dette betyr noe

For folk som skriver norsk daglig – journalister, lærere, studenter – er én feil bokstav nok til å svekke troverdigheten. Å vite at dessverre er den eneste godkjente formen, fjerner tvilen.

Er det dessverre eller desverre?

Hvorfor staves det med to s-er?

  • Ordet er satt sammen av dess (en genitivsform av «det») og verre (komparativ av «ond/vond») – ifølge Språkrådet (offisielt språkråd)
  • Dess er beslektet med bokmålsformen dets, men brukes annerledes i moderne norsk (Språkrådet (offisielt språkråd))
  • Stavemåten med to s-er gjelder både i bokmål og nynorsk (Språkrådet (offisielt språkråd))

Mønsteret er tydelig: dess er en historisk genitivsform som har overlevd i sammensetninger. Det er samme dess som i uttrykkene «dess fleire kokkar, dess meir søl» og «vent til dess» – eksempler som Språkrådet (offisielt språkråd) viser til.

Hva dette betyr: Du trenger ikke huske genitivshistorie for å stave riktig. Bare husk at dessverre har to s-er – én fra dess og én fra verre er aldri riktig.

Språkrådet forklarer at «dess» er en genitivsform av «det», og sammenligner den med «dets» i bokmål.

— Språkrådet (offisielt språkråd)

Hva sier Språkrådet?

  • Språkrådet svarer klart: «Ja, det rette er å skriva dessverre med to s-ar.» (Språkrådet (offisielt språkråd))
  • Desverre med én s er ikke en godkjent skrivemåte i noen av målformene (Språkrådet (offisielt språkråd))
  • Nynorsk har i tillegg formen diverre, men dessverre er også korrekt (Ordbøkene (offisiell norsk ordbok))

Konsekvensen for skribenter: Språkrådet er Norges offisielle språkmyndighet, og deres anbefaling er standarden for offentlig sektor, skoleverket og mediene. Å skrive desverre vil alltid bli regnet som en feil i disse sammenhengene.

Paradokset

Jo mer utbredt feilstavingen desverre blir på nett, desto viktigere er det at skoler og offentlige institusjoner fastholder normen. Språkrådet står fast, men kampen mot den populære feilen fortsetter.

Hva betyr dessverre?

Er dessverre et adverb?

Dette plasserer dessverre i en gruppe setningsadverb som uttrykker talerens holdning til det som sies. Det er ikke et substantiv, verb eller adjektiv – det er et ord som setter en emosjonell ramme rundt en påstand.

Hva er synonymet til dessverre?

  • Vanligste synonym: uheldigvis
  • Andre: beklageligvis, så synd, så leit
  • I nynorsk brukes også dessverre og diverre (Ordbøkene (offisiell norsk ordbok))

Valget mellom dessverre og uheldigvis er ofte stilistisk. Dessverre oppleves som litt mer formelt og skriftlig, mens uheldigvis kan virke lunere og mer dagligdags.

Ordbøkene beskriver «dessverre» som et adverb med betydningen «uheldigvis; så synd, så leit».

— Ordbøkene (offisiell norsk ordbok)

Hvordan bruke dessverre?

Kan dessverre stå alene?

  • Ja, dessverre kan fungere som en selvstendig ytring i dialog: «Kommer du? – Dessverre.»
  • Det brukes oftest i starten eller midten av setninger
  • Kan stå både først og sist i en setning uten å endre betydning

Eksempler på setninger med dessverre

  • «Dessverre kan jeg ikke komme på møtet.»
  • «Det er dessverre sant at prisen øker.»
  • «Vi rakk det ikke, dessverre.»

Plasseringen av ordet påvirker rytmen i teksten.

Plassering Eksempelsetning Effekt
Først i setningen Dessverre ble konserten avlyst. Setningen åpner med beklagelse
Midt i setningen Konserten ble dessverre avlyst. Beklagelsen understrekes i midten
Sist i setningen Konserten ble avlyst, dessverre. Beklagelsen kommer som en ettertanke

Mønsteret: Dessverre er fleksibelt. Uansett plassering uttrykker det samme følelse av beklagelse. Forskjellen ligger i rytme og trykk – plasser det der du vil at leseren skal kjenne på skuffelsen.

Hva heter dessverre på engelsk?

  • Vanligste oversettelse: unfortunately
  • Mindre formelle: sadly, regrettably
  • I telling-sammenheng: I’m afraid (på norsk: «dessverre» eller «jeg er redd for at»)

Engelsken har flere alternativer enn norsk, men unfortunately er den mest presise parallellen. Merk at norsk dessverre ofte oversettes med I’m afraid i diplomatiske eller uformelle kontekster.

Kort sagt: Språkrådet anbefaler dessverre med to s-er – den eneste godkjente formen i bokmål og nynorsk. For journalister og lærere: hold dere til normen. For nettbrukere: unngå den vanlige feilen desverre.

Vanlige spørsmål

Kan dessverre stå først i setningen?

Ja, det er helt korrekt. Eksempel: «Dessverre kan jeg ikke komme.»

Er dessverre formelt eller uformelt?

Dessverre er nøytralt – det brukes i både formelle og uformelle sammenhenger, men oppleves som noe mer skriftlig enn uheldigvis.

Hva er forskjellen mellom dessverre og diverre?

Dessverre brukes i bokmål og nynorsk. Diverre er en spesifikk nynorsk variant med samme betydning.

Hvilket ord ligner på dessverre?

Ordet dessverre inneholder dess, som også finnes i uttrykkene «dess mer» og «dess flere».

Er det lov å skrive desverre i uformell tekst?

Det anbefales ikke. Selv i uformelle tekster er dessverre korrekt – å skrive desverre blir sett på som en stavefeil.

Hvordan uttaler man dessverre?

Uttalen er /dɛˈsværɛ/ med trykk på siste stavelse, altså «dæ- SVÆR -re».

Hvorfor blir dessverre ofte feilstavet?

Fordi ordet uttales som om det har én s, og fordi engelsk unfortunately ikke har noe tilsvarende skille.

Er dessverre et norsk ord?

Ja, dessverre er et norsk ord med opprinnelse fra nedertysk, men det er fullt integrert i moderne norsk.

For norske skribenter, lærere og journalister er valget enkelt: følg Språkrådets norm og skriv dessverre med to s-er. Alternativet – å skrive desverre – er å akseptere en feil som svekker språktroverdigheten i en tid da norsk språknorm utfordres av engelsk påvirkning og uformell nettskriving.