The Conjuring: The Devil Made Me Do It – Ekte historie og fakta

Arne Johnson stakk sin utleier Alan Bono 22 ganger med en lommekniv 16. februar 1981. Saken utfordret amerikansk strafferett da Ed og Lorraine Warren ble involvert i rettssaken som senere ble til filmen The Conjuring: The Devil Made Me Do It.

Utgivelsesår: 2021 · Regissør: Michael Chaves · Hovedroller: Vera Farmiga, Patrick Wilson · Sjanger: Supernatural horror

Er The Conjuring: The Devil Made Me Do It basert på en sann historie?

Ja, filmen er basert på en virkelig rettssak fra 1981 der Arne Cheyenne Johnson ble tiltalt for drap på sin utleier Alan Bono. Saken ble kjent som den første i USA der demonbesettelse ble brukt som forsvar i retten, selv om dommeren til slutt avviste dette argumentet.

Arne Johnson-saken i virkeligheten

Arne Johnson var 19 år gammel da han 16. februar 1981 stakk Alan Bono (40 år) 22 ganger med en lommekniv under en krangel som involverte alkohol. Johnson var forlovet med Debbie Glatzel, som jobbet som hundepasser for Bono.

Før drapet hadde Johnson vært vitne til eksorsismer på sin 11 år gamle svoger David Glatzel, som angivelig var besatt av demoner. Ed Warren hevdet å ha identifisert 43 ulike demoner i gutten.

Hva er forskjellen mellom The Conjuring og The Conjuring: The Devil Made Me Do It?

Den tredje Conjuring-filmen markerer et tydelig skille fra de to første, både i plott og fokus.

Plottforskjeller

Den første filmen sentrerer rundt Perron-familien og deres besettelse i et forlatt hus i Rhode Island. The Conjuring 2 følger Amityville-saken med Hodgson-demonspøkelset. Den tredje filmen derimot fokuserer utelukkende på Arne Johnson-mordet og den påfølgende rettssaken i Connecticut.

Demonfokus

Valak-demonen ble introdusert i The Conjuring 2 (2016), men i virkeligheten hadde ikke Warrens noen spesifikk kobling til Valak før filmene. Filmens påstander om «The Devil Made Me Do It» som en akseptert forsvarstaktikk er også feil — dommeren avviste dette kategorisk.

Hvilke deler av The Conjuring: The Devil Made Me Do It er sanne?

En rekke elementer i filmen er direkte basert på virkelige hendelser, men Hollywood har også lagt til en god del fiksjon.

Virkelige Warren-hendelser

David Glatzel (11 år) opplevde angivelig besettelsessymptomer etter å ha hjulpet til med rengjøring av et hus i juli 1980. Ed og Lorraine Warren ble tilkalt og utførte eksorsismer der de hevdet å identifisere 43 demoner. Arne Johnson skal under en slik seremoni ha ropt «Take me on, leave my little buddy alone!» for å overta demonen fra David.

Fiktive elementer

Filmen legger til en totem som ikke eksisterte i virkeligheten, samt Katie Lincoln-mordet og en selvmordsscene som er fullstendig oppdiktet. Disse elementene ble lagt til for å skape mer dramatisk spenning.

Hva er historien bak The Devil Made Me Do It?

Bakgrunnen for saken strekker seg tilbake til sommeren 1980, da David Glatzel begynte å vise tegn på det familien hans beskrev som demonbesettelse.

Bakgrunnssak

David Glatzel så angivelig en «brent og svart» gammel mann i det gamle huset familien hadde hjulpet til med å rengjøre. Moren Judy Glatzel trodde først det var et spøkelse, men Warrens insisterte på at det var demoner som hadde tatt bolig i gutten.

Warren-etterforskning

Lorraine Warren så ifølge rapporter en svart tåke rundt David under intervju, noe hun tolket som demonens tilstedeværelse. Arne Johnson undersøkte en gammel brønn på eiendommen og møtte angivelig «demonens blikk» — dette ble senere brukt som forklaring på drapet.

Hva skjedde med Ed og Lorraine Warren-familien i virkeligheten?

Ed og Lorraine Warren ble sentrale skikkelser i amerikansk paranormal-forskning, men deres senere liv hadde sine mørke sider.

Lorraine etter Eds død

Ed Warren døde i 2006 av hjertestans. Lorraine fortsatte å arbeide med paranormal etterforskning frem til hun selv døde i 2019, 68 år gammel. I følge hennes datter Judy ble de siste årene preget av helseplager og isolasjon.

Datter Judy

Judy Warren, som var bare fem år gammel under de verste besettelsessakene, levde et relativt normalt liv som voksen. Hun har i media uttalt at hun opplevde barndommen som skremmende, men unngikk selv demonisk påvirkning.

Det som skiller denne saken fra typiske skrekkfilmer, er at rettsaken faktisk fant sted og resulterte i en dom — Johnson ble funnet skyldig i uaktsom drap, ikke uskyldig grunnet demonbesettelse.

To sentrale sitater fra nøkkelpersoner i saken belyser dens betydning: Advokat Martin Minnella uttalte under rettssaken at «Domstolene har tatt stilling til Guds eksistens, og nå må de ta stilling til Djevelens eksistens.» Ed Warren uttalte til People i 1981: «Vi vet at det var 43 demoner i gutten. Vi krevde navn, og David ga oss 43.»

«Domstolene har tatt stilling til Guds eksistens, og nå må de ta stilling til Djevelens eksistens.»

— Martin Minnella, forsvarer under rettssaken

«Vi vet at det var 43 demoner i gutten. Vi krevde navn, og David ga oss 43.»

— Ed Warren, demonolog

Rettsaken startet 28. oktober 1981 i Danbury, Connecticut. Etter 15 timers jurydrøftelse kom dommen 24. november 1981: skyldig i uaktsom drap. Johnson ble dømt til 10-20 års fengsel, men løslatt allerede i 1986 etter fem år bak murene.

Sammenligningstabellen viser tydelig hvordan filmen har utvidet den virkelige historien med fiktive elementer for å skape mer dramatisk spenning for publikum.

Fem tidslinjepunkter fra den virkelige saken: David Glatzel viser besettelsessymptomer i juli 1980, Warrens utfører eksorsismer sommeren 1980 der Arne overtar demonen, Arne faller fra et tre tidlig i 1981 (demonen ble gjort ansvarlig), drapet på Alan Bono skjer 16. februar 1981, rettsaken starter 28. oktober 1981 og ender med dom 24. november 1981.

For norske filmfans som vurderer å se serien eller lurer på hva som er ekte versus oppdiktet, er konklusjonen klar: The Conjuring: The Devil Made Me Do It tar utgangspunkt i en virkelig rettssak der demonbesettelse ble brukt som forsvar, men dommeren avviste dette fullstendig. Filmens tittel er altså en ironi — det «djevlevmade meg gjøre det»-argumentet vant aldri fram i retten.